Tenuta San Guido er vinprodusenten i Bolgheri som produserer den berømte "Supertoscaneren" Sassicaia. (En Supertoscaner er en vin fra Toscana som ikke følger lovgivningen som skal til for å bli belønnet med et kvalitetsstempel).
Det hele startet i 1942 da Mario Incisa della Rochetta plantet den franske druen Cabernet Sauvignon i italiensk skogsjord i håp om å skape en italiensk Bordeaux-lignende vin (som var den mest populære vinen dengang). De fleste mente dette var galskap, men Mario var fast bestemt på at dette måtte gå ettersom jordsmonnet i Bolgheri området var likt det som var i Bordeaux.
I 1948 ble den første vinen tappet på flaske, og i 20 år ble den ikke sett på som noe annet enn en alminnelig bordvin. Det ble 20 år med prøving og feiling, men så i 1968 vant Sassicaia en blindtest og ryktene om denne vinen spredte seg blant vinkjennere og vinjournalister som ga vinen god kritikk og tilnavnet Supertoscaner.
Sassicaia 1968 er den første Supertoscaneren, og den banet veien for mange andre vinprodusenter som ville lage vin som ikke fulgte lovgivningen for å få et kvalitetsstempel som Chianti Classico, Brunello, Vino Nobile osv, men det er på ingen måte noen dårligere vin, langt langt derfra!
Da vi gikk ut av bilen var vi som fire spente barn på juleaften. Å komme hit hadde vi gledet oss til i mange måneder. Å endelig se stedet som lager vinen vi er blitt så fasinert av, og som Øistein og Lasse har blitt ivrige samlere av.
vi begynte og rusle rundt å se oss omkring og det første som slo meg var at dette var så mye mindre enn jeg hadde forestilt meg. Det regnet som bare det så det kan jo ha sitt å si at vi ikke brukte mer tid utenfor for å utforske området.
Allerede litt skuffet over det som hadde møtt meg utenfor gikk jeg inn på Enotecaet med fornyet håp om at dette stedet var det flotteste stedet på jord hva vin angår. Det er litt trist å innrømme at det på ingen måte oppfylte mine forventninger. Også inne var det lite. Det var ingen som møtte oss og ønsket oss velkommen, det var ingen som ønsket å fortelle oss om sine viner og det var ingen som tilbød oss å kjøpe et vinsmakingskort, så vi ble bare gående rundt å se men ikke smake.
At vi alle var skuffet over dette besøket har jeg vel sagt i klar tekst. Men det som nok gjorde opplevelsen til det den ble er nok at absolutt ingen henvendte seg til oss. Vi er like fasinert av Sassicaia og vil fortsette å samle på denne vinen som vi alle synes er fabelaktig god til de rette anledninger, som nyttårsfeiring med våre gode venner og reisefølge.
Bolgheri mer enn Sassicaia
Bolgheri er mer et lite tettsted enn en by slik jeg hadde forestilt meg. Byen var absolutt så sjarmerende som den kunne være i øs-pøs regnvær og 14 grader. Jeg er helt sikker på at sol og 10 grader mer hadde gjort byen enda mer sjarmerende og romantisk.
Som jeg sa var det veldig lite, vi gikk rundt hele byen på under et kvarter. Vi var innom noen forskjellige Enotecaer for jeg ønsket kjøpe den nyeste Sassicaia 2012 til Øisteins samling. Øistein selv vurderte å kjøpe 2008 årgangen, og det som er litt snodig med det er prisforskjellene vi oppdaget fra Enoteca til Enoteca, den varierte i pris fra 320 euro til 200 euro, så ta dere tiden til å undersøke prisene på flere steder før dere kjøper vin. Det morsomste er at vi ventet med å kjøpe denne årgangen til vi kom til Begamo og der betalte vi ikke mer enn 150 euro for samme vin, og da kjøpte vi den på en restaurant.
Etter en kort spasertur i den lille byen og litt vinkjøp spiste vi en deilig lunsj på en restaurant som het b, eat, og lasagnen vi fikk var kanskje så langt dagens høydepunkt.
Etter lunsj var det mer vin på agendaen. Vi gikk til Enoteca Castello di Bolgheri hvor vi ble langt bedre mottatt enn på Sassicaia. Damen som tok imot oss fortale en hel masse om deres egen vin som vi selvsagt kjøpte (Bolgheri Superiore 2011), men også andre fantastiske viner fra Bolgheri som Ornellaia, Grattomacco, Paloe, Masseto, Messorio, Scrio og Guado al Tasso.
Og sist men ikke minst rakk jeg en tur innom kirken før vi fant veien ned mot havet og hotellet vi skulle være på til neste dag.
Canado Club - rett på stranden
Ferieanlegget Canado Club har en førsteklasses beliggenhet ved sin private strand Donoratico. Her finner du også det meste av fritidsaktiviteter for både store og små. Det var rett og slett helt fantastisk her bortsett fra at det regnet og var kaldt så vi fikk ikke nyte stranden og vannet som vi hadde håpet og planlagt.
Men vi fikk en gåtur på stranden og jeg kan godt forestille meg hvor deilig det kunne være å ligge der i vannkanten ut mot Middelhavet en deilig sommerdag. Et fantastisk reisemål for deg som har med deg små barn.
Jeg tror ikke Bolgheri er stedet vi kommer til å reise tilbake til med det første. Det er alt for mange andre flotte plasser i Toscana jeg heller vil tilbake til. Jeg er allikevel veldig glad for at vi tok turen hit og kanskje hadde hele opplevelsen blitt en annen om vi hadde hatt værgudene på vår side.
ARRIVEDERCI!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar